Sykelønnsordningen er under angrep
Sykelønnsordningen er under angrep, en ordning som har eksistert i Norge siden 1978.
Sykelønnsordningen vi har i dag er sikret gjennom folketrygdloven og endringer må vedtas av Stortinget. Gjennom avtalen for inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, har partene vært enige om at vi skal jobbe for å få ned sykefraværet uten å kutte i sykelønna.
Nå har NHO satt sykelønna i spill. De vil at en ny IA-avtale skal være uten formuleringene som sikrer sykelønnsordningen i neste stortingsperiode. Det går vi ikke med på. I en tid hvor folk sliter med å få endene til å møtes, er det ekstra brutalt av arbeidsgiversiden å prøve seg på dette.
I hele høst har partene i arbeidslivet forhandlet om en fornyelse av IA-avtalen. NHO har gått inn i forhandlingene med et ønske om å utrede en modell der bedriftene ikke får avtale full sykelønn med egne ansatte. I realiteten betyr dette kutt i sykelønna for norske arbeidstakere.
For LO er det viktig å bevare dagens sykelønn, og LO har derfor gått inn for å frede ordningen i hele fireårsperioden som IA-avtalen vil gjelde for. Samtidig har LO åpnet for å gjennomføre en bred kunnskapsinnhenting når det gjelder årsakene til det stigende sykefraværet.
Vi må ta oss råd til denne ordningen – det er et velferdsgode som er opparbeidet i Norge. Så får vi heller gjøre andre tiltak for å få ned sykefraværet. I Norge sliter vi med senvirkninger etter koronapandemien. Dette kan være fysiske skader og ikke minst psykiske skader. Her må vi hjelpe hverandre og være gode medmennesker. Det sies ofte at en god venn er en vel så god psykolog.
Vi må heie på de som kommer på jobb, dag etter dag, måned etter måned og år etter år. Disse er bærebjelkene i det norske arbeidslivet. De tar ansvar, møter kollegaene med respekt og tar en telefon til sin sykemeldte kollega når det trengs. De er med å skape et godt arbeidsmiljø på alle de fantastiske arbeidsplassene vi har i dette langstrakte landet. Har man det gøy på jobb, så kommer man på jobb. Så enkelt er det.
Undersøkelser viser at mobbing og trakassering forekommer på norske arbeidsplasser. Kan vi ikke prøve å holde oss for gode til det? Hva er vitsen? Er det for å føle seg bedre selv? Jeg bare spør, fordi mange faktisk er borte fra jobb på grunn av disse tingene her.
Veien videre for et friskere Norge tror jeg er at vi må se hverandre som medmennesker, vi må få frem det beste hos hverandre. Vi må fokusere enda mer på Helse i HMS. Hvorfor ikke engasjere noen til å bli helseveiledere. På lang og kort sikt tror jeg det vil lønne seg. Man trenger kanskje ikke ha helseveiledere på heltid heller, men mer som et verneombud som får tid til å gjøre dette innimellom den jobben som skal gjøres. Vi har enormt mange som er gode på dette. Stimulering og læring til bedre kosthold og trening/treningstips vil også gi effekt.
Så må vi ta imot lærlinger, og vi må ta de imot med åpne armer. Uten lærlinger har vi ingenting. Lærlingene er fremtiden folkens. Vi må akseptere at de er lærlinger, og at de er der for å lære. Man lærer jo hele livet, og kan ikke forvente at lærlingene er «utlært» etter 6-12-18 måneder. Gi lærlingen respekt og tid, og en får igjen med renter.
Et kutt i sykelønnsordningen vil først og fremst bidra til større forskjeller og mer ulikhet. Det vil gå utover de som har de tøffeste yrkene, tar de tyngste løftene og jobber på de mest ugunstige tidene. Derfor er det uaktuelt for LO å gå med på kutt i ytelsene når folk er syke.
John Kristian Kallevik
Tillitsvalgt Styrke Equinor Sokkel
