Dysleksiprosjektet presenterte sitt arbeide på årsmøtet i Styrke Equinor
Det er viktig for Styrke Equinor å høre om hva prosjektet arbeider med, og hvilke erfaringer de har gjort seg, sier leder av Sokkelfroeningen i Equinor Per Steinar Stamnes. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom leverandørindustrien og Dysleksi Norge.
Prosjektet han sikter til er Hanne-prosjektet, som har som mål å gjøre industriarbeidsplassen dysleksivennlig for de som sliter med lese- og skrivevansker.
-«Vi har alle en eller flere kollegaer som ikke er like flink til å lese og skrive, så dysleksivennlig arbeidsplass er et relevant tema», sier leder for Sokkel i Styrke Equinor, Per Steinar Stamnes.
Dysleksi er en svekkelse i hjernes evne til å omforme skrift som øynene oppfatter, til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift. I olje- og gass bransjen er det ca 20% med en eller annen grad av dysleksi.
De praktiske fagene blir mer og mer teoretiske, med forventninger som er vanskelig å innfri, f.eks. ARIS/styringssystemet, A-standard, SJA og nye IT løsninger.
-«I tillegg ser vi at Equinor bruker engelskspråk i mye av det en sender ut av materiale og dokumenter. Det gjør det enda vanskeligere for de som sliter med å lese og skrive på norsk», fortsetter Stamnes.
Prosjektet, som ble skapt og innført ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand for flere år siden, har hatt en sterk innflytelse. Pådriver var Styrke-klubben med den gang leder Cay Nordhaug fra Glencore.
Hanne-prosjektet har så langt vært lovende
Årsmøtet Styrke Equinor fikk høre om de vellykkede resultatene og det de gjorde på Nikkelverket Glencore. Da en startet dette prosjektet på nikkelverket i Kristiansand, så visste en at det var en 8-10 stykker som hadde disse utfordringene. Når en fikk åpenhet rundt dette, så var det faktisk over 60 stykker. Det vil si at over 10 prosent av de ansatte hadde en eller annen form for lese- eller skriveutfordringer.
Daværende leder Cay Nordhaug har sagt at nøkkelen for prosjektet er åpenhet og tillit.
-Jeg har kjent til at de har slitt med dette i lang tid, men det er en lang vei fram til å stå frem åpent å fortelle om det. Da må du skape tillit og trygghet, og det klarte vi. Og på den måten har vi også klart å involvere bedriften, som har tatt dette på alvor.
En av de tingene en gjorde var å tilrettelegge for at de som hadde dysleksi kunne ta fagbrevet gjennom muntlige svar enn at man måtte skrive. De var flinke fagarbeidere, og kunne utføre sitt arbeide på en god måte. Men man hadde ikke fagbrevet.
Når de fikk fagbrev så fikk de en formell kompetanse, men også høyere lønn. Noe som økte selvfølelsen.
Viktig for fremtidig arbeidskraft
– «Det er et stort behov for kloke hender og hoder som skal inn i de nye jobbene, og da må vi legge til rette for at folk ikke havner utenfor. De må få støtte til å komme inn. Partene i arbeidslivet, og myndighetene, er nødt til å se på hvordan vi ikke får det store frafallet fra videregående og ut av systemet», sier Sokkelleder Stamnes og fortsetter:
– «Vi må sørge for at de får fullført utdanningen, komme seg inn i arbeidslivet og bli en del av et fellesskap, og delta i verdiskapingen av Norge».
Når vi skal gjøre ting sikrere så har Equinor lagt mye arbeide i den tekniske løsningen og systemene, men like viktig å sikre at de som skal gjøre jobben forstår informasjonen for å kunne gjøre den riktig. Styringssystemet i Equinor er komplekst og ordrikt, med et akademisk språk. Noe som kan gjøre det vanskelig å etterleve krav og prosedyrer, og jobbe sikkert.
-«det er mulig å kutte lang tekst, skrive og bruke norsk med korte og enkle ord, men også bruke enkle tegninger/figurer eller korte videoer», avslutter Stamnes.
