– Jeg står her ikke alene
LO møtte NHO og de andre arbeidstakerorganisasjonene til debatt.
– Jeg står her ikke alene. Jeg står her på vegne av 1 million medlemmer og 63 000 tillitsvalgte. Jeg står veldig godt her.
Det svarte LO-leder Peggy Hessen Følsvik i Debatten da programleder Fredrik Solvang poengterte at hun sto helt alene om å verne sykelønnsordningen. På den andre siden av rommet står arbeidsgiversiden og de andre arbeidstakerorganisasjonene YS (Safe), Unio og Akademikerne.
Det har vært isfront mellom LO og NHO siden 9. desember. NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene nektet å signere en ny IA-avtale som fredet sykelønnen i fire nye år. For LO var det uaktuelt å signere en ny avtale som innebærer mulig kutt i sykelønnsordningen.
7. januar møttes de i Debatten.
– Sykelønnsordningen er noe av det viktigste vi har i velferdsordningen. Når noen presser oss på det som er noe av det viktigste for våre medlemmer og tillitsvalgte, så blir det drama, sier Følsvik.
Grovt tillitsbrudd
Forhandlingene om en ny avtale for et inkluderende arbeidsliv brøt sammen 4. desember, på grunn av NHO og de andre arbeidsgivernes krav om å ikke frede sykelønnsordningen.
Ifølge Følsvik skal NHO ha tatt med seg Unio, Akademikerne og YS på bakrommet og «snekret sammen et forslag» som de så skal ha presentert til statsråden.
I tillegg til det, er arbeidsgivernes oppførsel under forhandlingene et grovt tillitsbrudd.
– Oppførselen under forhandlingene, lekkasjer fra innsiden av forhandlingsrommet, forsøk på å ekskludere LO fra prosessene i slutten av forhandlingene og at NHO-sjefen etter forhandlingene gikk ut og avlyste partssamarbeidet i pressen, uten forutgående prosess. Det et brudd på alle samarbeidstradisjoner. Det opplever vi som ekstremt uredelig, det er et grovt tillitsbrudd, sier LO-lederen.
Helt ubegripelig
– Bildet fra Debatten illustrerer godt hvem som tar kampen for sykelønna.
Det sier Per Steinar Stamnes, leder i Styrke Equinor Sokkel. Han mener de andre arbeidstakerorganisasjonene undervurderer makten av å stå sammen om å stille krav.
– For meg er det helt ubegripelig at ikke de andre arbeidstakerorganisasjonene ønsker å frede sykelønnsordningen, sier Stamnes.
– De andre arbeidstakerorganisasjonene har akseptert at NHO er premissleverandør i debatten, og dermed sviktet sine medlemmer. Det er LO, alene, som har stått for forsvaret av den ordningen vi har. Folk blir ikke friskere av å ha dårligere råd.
Argumenter som at LO bruker sykelønna som valgkampsak, hvem som skal betale for langtidsfraværet og at det var uklokt å stille fredning av sykelønna i fire år som ultimatum ble brukt av de andre arbeidstakerorganisasjonene YS, Unio og Akademikerne.
– Dersom vi freder sykelønna i fire nye år vil jo ikke sykelønna være et tema i valgkampen lengre, så argumentet fra YS om at LO har gjort dette til en valgkampsak faller mellom to stoler, mener Stamnes.
– Det er ikke alltid det er riktig å stille ultimatum, men sykelønnsordningen er én av de viktigste velferdsordningene vi har, så i dette tilfellet var det helt riktig, sier Stamnes.
LO-lederen svarer beskyldninger
– Vi blir beskyldt for å ikke være med på å endre arbeidsgiverperioden, men det har vi sagt ja til. Vi blir beskyldt for å ikke være med på utredninga til sykefraværet, men det har vi også sagt ja til. Vi har sagt ja til alt, men vi har stilt den ene betingelsen med at ordninga må vare i fire år», svarer Følsvik i Debatten.
– Det er LO alene som har nektet å gå med på premisset om at lønnen til
arbeidstakere som er syke er en del av «problemet». Dette kommer vi aldri til å vike på. Våre medlemmer skal ikke straffes for å bli syke. Vi ønsker å få diskusjonen tilbake der den hører hjemme – om et mer Inkluderende Arbeidsliv, avlutter Stamnes.
